-
1 se
behold, do, see how the land lies, look, see, sight, visit, watch* * *vb (så, set)( have synsevnen, få øje på, opfatte, indse) see ( fx he can't see; I saw him fall; have you seen the paper? we see from your letter that...; I don't see the fun of it; I am pleased to see you; see red);( bruge synsevnen, se sig om, rette blikket, søge) look ( fx he could see it if he would only look; he looked and saw that I was right; I looked in at the window; look over there! look under the bed);( om noget der foregår) watch ( fx a football match, the sun setting, television);( prøve) see ( fx I'll see what I can do);[se!] look! see![se, se!] indeed! really![ se ham!] look at him![ se selv!] look for yourself![ se side 50] see page 50;[ se engang!] (just) look![ se nu at blive færdig!] hurry up!T get a move on![ se så!](dvs det var ` det) there now!( for at påkalde opmærksomhed) now then![ ser du]( indledende) well, you see;[ der kan du selv se, der ser du] there you are (el. see); there it is; I told you so;[ vi får se] we shall see; that remains to be seen;[ vi får se om] we shall see (el. it remains to be seen) whether;[ nu har jeg set det med! nu har jeg aldrig set så galt!] well, I never![ lade sig se] appear, show oneself;[ lad mig se] let me see,(dvs vent et øjeblik) let me see; now;[ ser man det!] indeed! really![ man så ham smile] he was seen to smile;[ men se om han gør] but catch him doing it;[ vil du se du kommer ud!] out you go![ kan det ses?] does it show?[ vi ses ofte] we often meet;[ de sås ofte sammen] they were often seen together;[ vi ses!](dvs på gensyn) see you![ med præp og adv:](dvs hvad det er) I'll (go and) see;(dvs hvad der kan gøres) I'll see what can be done;[ heraf ser man] hence it appears;[ se en mand an] size up a man;[ se tiden an] wait and see, hold off;[ se bort fra] leave out of account, ignore,F discount ( fx the evidence of the police; that possibility may be discounted);[` se efter]( følge med øjnene, tage vare på) look after ( fx he stood looking after me; will you look after the children?),( søge efter) look for ( fx I looked for him in all the rooms);[se ` efter]( med efterfølgende bisætning) see ( fx I'll see if she's at home);( uden objekt eller bisætning) look;( efterse) examine, look through,( gøre i stand) mend,( grundigt) overhaul;( i en bog) look something up;[ han så efter i bogen] he consulted the book;[ han så ikke regningen efter] he did not examine the account;(se også II. søm);[ jeg kan se det for mig] I can see it;[ for mig at se] as far as I can see;[ se frem for sig] look straight in front of one;[ se frem til](dvs glæde sig til) look forward to;( neutralt) anticipate ( fx I anticipate it with some anxiety (, with pleasure));[ se godt] have a good eyesight;[ se hen til] = se frem til;[ se en i ansigtet] look somebody in the face;[ jeg gad vidst hvad hun ser i ham] I wonder what she sees in him;[ se det i fjernsynet] see (el. watch) it on television;[ se ham i fjernsynet] see him on television;(se også øje);[ se noget igennem] look through (el. over) something,( revidere) revise something;[ se ind til mig en dag] drop in (and see me) one day;[ se det med andre øjne], se ndf: se på det med;[ se ned på](også fig) look down on;[ se op til](fig) look up to;[ se over på lektien] look the lesson over;[ se på] look at,( flygtigt) glance at ( fx one's watch),( grundigt) eye ( fx eye somebody jealously (, with suspicion)),( som tilskuer) watch ( fx what they are doing);F view ( som as),( hænge sig i) mind, be particular about;( uden objekt: være tilskuer) look on, watch ( fx he was merely looking on (el. watching));[ jeg kunne se på hans ansigt at] I could see from (el. tell by) his face that;[ se på det med] look on it with ( fx disapproval, mistrust);[ se på det med andre øjne] see it in a different light;[ se på det med deres øjne] look at it through their eyes;(se også II. nærmere, stort);[se ` til]( være tilskuer) look on;[` se til en]( besøge) (go and) see somebody,( passe) look after somebody;(dvs ofte se en) see much of somebody;[ har du set noget til ham?] have you seen anything of him?[ når man ser nærmere ` til] when you take a closer look; on closer inspection;[ køn at se til] handsome to look at;[ se til højre (, venstre)!](mil.) eyes right (, left)![se ` til at](= sørg for at) see that, look to it that;[se ` til om han gør det] catch him doing it; do you `think he will;[ han er ikke til at se nogen steder] he is nowhere to be seen;[ se tilbage] look back;[ se tilbage på] look back on;[se `ud]( om udseende) look ( fx you look tired; he looked sad),(dvs for mig at se) seem ( fx he seemed tired; he seems hardlyhuman),(dvs så vidt man kan se) appear ( fx he appeared (to be) tired;the stars appear small to us);[` se ud] see out ( fx the window is so dirty that I can't see out); look out ( fx I didn't see him when I last looked out);[ se godt ud], se godt;[ hvor du ser ud!] what a sight you are![ hvordan ser han ud?] what does he look like?( ved en bestemt lejlighed) how does he look?[ det ser sådan ud!](= det synes at være tilfældet) it looks like it![ se ud ad vinduet] look out of the window;[ det ser ikke ud af meget] it is not much to look at;[ han kunne ikke se ud af øjnene] he could not see out of his eyes;[ det ser ud som om] it looks (el. seems) as if,(ofte mods i virkeligheden) it appears as if;[ det ser ud til regn] it looks like rain;[ det ser ud til at] it looks (el. seems) as if,(ofte mods i virkeligheden) it appears that;[ det ser du også ud til] you look it (too);[ med sig:][ se sig for] look where one is going;[ se sig i spejlet], se spejl;[ se sig om (el. omkring)] look (a)round, have a look round;(dvs se sig tilbage) look round;( rejse omkring) travel around,T get around;[ inden man får set sig om] before you know where you are;[ se sig om efter] look round (el. about el. around) for;[ han har set sig om i verden] he has seen the world, he has travelled a great deal;[ se sig om på et sted] take a look at a place, take a look round;[ se sig tilbage] look back. -
2 än
I præposition1. endHar Aktuellt flera tittare än Rapport?
Har Aktuellt flere seere end Rapport? (A. og R.=nyhedsprogrammer i SVT)
2. undtagenII adverbium1. endnu, stadig m.m.Det varer længe endnu, før bussen kommer
Det blir inte rätt, hur jag än gör
Det bliver ikke rigtig, lige meget hvordan jeg gør
Vad som än händer, vem som än kommer
Hvad der end sker, hvem end der kommer
Än jag (du, vi osv.) då?
Og hva' med mig (dig, os osv.)?
Än sen då?
Nå ja, hvad så, gør det noget, er det ikke lige meget?
Hidtil, foreløbig
Om än: Det gick till slut om än med stort besvär
III konjunktionMen: Det lykkedes til sidst, men med stort besvær
1. endIngen annan än du, inga andra än vi
Kun dig, kun os
Inget annat än: Det är inget annat att göra än att vänta
Kun, bare: Der er ikke andet at gøre, vi må bare vente
-
3 än
I præposition1. endHar Aktuellt flera tittare än Rapport?
Har Aktuellt flere seere end Rapport? (A. og R.=nyhedsprogrammer i SVT)2. undtagenII adverbium1. endnu, stadig m.m.Det varer længe endnu, før bussen kommerDet blir inte rätt, hur jag än gör
Det bliver ikke rigtig, lige meget hvordan jeg gørVad som än händer, vem som än kommer
Hvad der end sker, hvem end der kommerSærlige udtryk:Än jag (du, vi osv.) då?
Og hva' med mig (dig, os osv.)?Än sen då?
Nå ja, hvad så, gør det noget, er det ikke lige meget?Hidtil, foreløbigOm än: Det gick till slut om än med stort besvär
Men: Det lykkedes til sidst, men med stort besværIII konjunktion1. endSærlige udtryk:Ingen annan än du, inga andra än vi
Kun dig, kun osInget annat än: Det är inget annat att göra än att vänta
Kun, bare: Der er ikke andet at gøre, vi må bare vente -
4 much
comparative of; see moremyeImeget, mye, omtrent• did you have much difficulty in finding the house?det var bare tull, alt sammenso much for that! det var det!much difficulty may it do you ( spøkefullt) velbekomme, lykke til (ironisk), det kommer du nok til å få mye glede avII1) mye, megethun var svært mye\/betydelig eldre• is he much hurt?tusen (hjertelig) takk \/ mange takki høy grad mot min vilje \/ høyst ugjerne2) absolutt, avgjort, langt, uten tvildet ubetinget største beløpet \/ det avgjort største beløpet3) ( også pretty much, much as usual, much the same way) omtrent, nesten, noenlundedet spiller ingen rolle for meg \/ det er det samme for meghow much hvor mye, hvor høyt• how much do you love him?look much like se ut somdet ser nesten sånn ut \/ det er ikke langt i framuch as I like enda så godt jeg likermuch more langt mer, enda mer, for ikke å snakke ommuch less langt mindre, enda mindrebe not so much... as... være snarere... enn...think too much of oneself ha alfor høye tanker om seg selvIIImye, megetmye av det du sier, er sant• how much rain did you have yesterday?• did you have much difficulty finding the house?as much like (så) mye, så myedet sammejeg tenkte meg det \/ jeg kunne tenke meg det \/ jeg tenkte det nokas much again\/more en gang til så mye, dobbelt så mye, det dobbeltehow much hvor mye• how much are the apples?• how much does it all come to?• how much percent?• how much for this?if so much hvis så myemake much of få mye ut av, forstågjøre stort vesen\/nummer avutnytte (på beste måte), dra fordeler av, gjøre mest mulig ut av gjøre stas avmuch someone does something ( spøkefullt) særlig at noen gjør noe• much you know about it!not as much as ikke så mye som, ikke engangnot be up to much ikke være så mye å skryte av, ikke være noe viderenothing much ( hverdagslig) ikke noe spesielt, ikke noe av betydningnothing so much as mest av altnot much! ( hverdagslig) slett ikke!, absolutt ikke!, nesten aldri!not much of ikke akkurat, ikke noe viderenot so much as ikke så mye som, ikke engangso much så mye\/meget, så og så mye (om beløp, mengde e.l.)so much for ferdig med, takk og farvel, slik går det nåso much the better\/worse så mye bedre\/verre, så meget desto bedre\/verrethink much of something like noe, ha høye tanker om noethis\/that much så mye\/megetthus much så mye for så vidttoo much for mye, altfor myetoo much of a good thing for mye av det godewithout so much as uten så mye som -
5 well
(to have a good, or bad, opinion of: She thought highly of him and his poetry.) ha høye tanker om, synes godt/dårlig ombra--------brønn--------frisk--------god--------sjaktIsubst. \/wel\/1) brønn, (boret) kilde2) (gammeldags, poetisk) (naturlig) kilde, vannkilde3) trappeoppgang, trapperom, heissjakt, lyssjakt4) ( til væske) fordypning, hull, dump5) blekkhus6) (britisk, jus) forklaring: sted i rettsalen der advokatene sitter7) ( sjøfart) (fiske)brønn, fiskekasse, fiskekumcap a well lukke en (olje)brønnthe well of English undefiled forklaring: benevnelse på Chaucers diktverk, noe av den eldste litteraturen i EnglandWells ( spesielt i stedsnavn) forklaring: sted der det er mineralkilderIIsubst. \/wel\/1) vel2) friskleave\/let well alone eller leave\/let well enough alone (amer.) la det være med det, det er bra (nok) som det erthe well de friskeIIIverb \/wel\/strømme, vellewell forth velle frem, strømme fremwell forth from velle frem frawell out velle frem, velle ut, strømme frem, strømme utwell out from velle ut fra, strømme ut frawell out of velle ut fra, velle ut av, strømme ut fra, strømme ut avwell over renne overwell up velle frem, strømme frem, velle oppIVadj. \/wel\/1) frisk, bra2) bra, godt, vel, goddet kan nok være så, men jeg er ferdig• he is all very well in his way but...han kan nok være bra på sitt vis, men...all's well ( militærvesen eller sjøfart) alt velall's well that ends well når enden er god, er allting godtbe well in with komme godt overens medbe well without klare seg bra uten, kunne avsejust as well like (så) bramake well bote, kurereV1) vel, bra, godt• well played!2) nøye, grundig, ordentlig, godt, skikkelig3) nok, med rette, med god grunn4) langt, betydelig, et godt stykkeas well også, dessuten, likeledes, til og med(like) gjerne, like godtas well as så vel som, både...oglike bra som• as well as help me, she also continued her workforuten at hun hjalp meg, fortsatte hun (også) sitt eget arbeidas well one might som naturlig er, naturlig nokbe well off være velsituert, ha mye penger ha det bra, være uten bekymringer, være heldigbe well up in\/on something vite en del om noecome off well gå bra, lykkes, ha stor fremgangjust as well like gjerne, like godtmarry well gjøre et godt partipretty well praktisk talt, nestenvery well meget bra, utmerket, fortreffeligwell and truly ordentlig, virkelig, med rettewell away (britisk, hverdagslig) på god vei borte vekk (av søvn), sluknet, veldig fullwell on in life tilårskommenwell on into langt inne i, på god vei inn iVIinterj. \/wel\/nå, vel, nåja, nåvel• well, here we are at last!nå, så er vi endelig her!• well, but what about Jones?ja, men hva med Jones?• well, you may be right!tja, du kan ha rett!very well OKvery well then! da så!well, I declare! eller well, I never! det er det verste jeg har hørt!, jeg har aldri hørt\/sett på maken!well, it can't be helped! nåvel, det er ikke noe å gjøre med det!well, really! det må jeg si!well, then? og så da?well, the next day arrived jaja, tiden gikk allikevel viderewell then, what do you say? nå, hva sier du!well, there he is! der er han!well, well! nå!, ja, ja!, ser man det!well, who would have thought it? hvem hadde vel trodd det? -
6 ljus
I substantiv1. lys, dagslysLysets gudinde hedder U.2. lyskilde, belysningSläck ljuset i badrummet är du snäll!
Vær sød og sluk lyset i badeværelset!3. lys, noget man kan tænde (fx stearinlys)4. i billedlig, symbolsk m.m betydningAlla dessa smutsiga detaljer som kommit fram i boken tål egentligen inte offentlighetens ljus
Alle disse snavsede detaljer, der er blevet afsløret i bogen, tåler egentlig ikke offentlighedens lys5. lyst hovedG. er ikke just noget lysSammensatte udtryk:dagsljus; dimljus; skymningsljus
dagslys; tågelys; skumringslysjulgransljus; vaxljus; värmeljus
juletræslys; vokslys; fyrfadslysSærlige udtryk:Få grønt lys, få tilladelse til at starte nogetFøre nogen bag lyset, bilde nogen noget indKaste lys over noget, skabe klarhed i en sagSe lyset for enden af tunnelen, se en ende på problemerneI ljuset av...
I lyset af...II adjektiv1. lys, klar, gennemsigtigDet är ljust längre på kvällarna i juni, juli (på sommaren)
En stor och kraftig person kan ha en ljus röst, medans en liten och tunn person kan ha en mörk röst
En stor og kraftig person kan ha' en lys stemme, mens en lille og tynd person kan ha' en mørk stemme5. som gør glad, håbefuldSærlige udtryk:Se positivt på livet, være positiv -
7 ligga
uregelmæssigt verbum1. liggeLigga i sängen, ligga på magen, ligga på rygg
Ligge i sengen, ligge på maven, ligge på ryggen
Kristianstad ligger i Skåne (udt.: krischannsta)
3. om placering på skala, i konkurrencer m.m.5. ligge og + betonet verbum (udsagnsord)Jag ligger och läser, du ligger och solar, hon ligger och drömmer
Jeg ligger og læser, du ligger og tager solbad, hun ligger og drømmer
Ligga bra (väl) till, ligga illa (risigt) till (ha en viss placering)
Have en god udgangsposition (være populær), have en dårlig udgangsposition (ikke være populær) (have en vis placering)
Det ligger någon i fatet: Det ligger Gunilla i fatet att hon är lite långsam
Det hæmmer nogen, det er ikke til nogens fordel: Det hæmmer G., at hun er lidt langsom
Hur ligger det till?, hur ligger landet?
Hvordan er det? hvordan forholder det sig?
-
8 ligga
uregelmæssigt verbum1. liggeLigga i sängen, ligga på magen, ligga på rygg
Ligge i sengen, ligge på maven, ligge på ryggenKristianstad ligger i Skåne (udt.: krischannsta)
3. om placering på skala, i konkurrencer m.m.5. ligge og + betonet verbum (udsagnsord)Jag ligger och läser, du ligger och solar, hon ligger och drömmer
Jeg ligger og læser, du ligger og tager solbad, hun ligger og drømmerSærlige udtryk:Ligga bra (väl) till, ligga illa (risigt) till (ha en viss placering)
Have en god udgangsposition (være populær), have en dårlig udgangsposition (ikke være populær) (have en vis placering)Det ligger någon i fatet: Det ligger Gunilla i fatet att hon är lite långsam
Det hæmmer nogen, det er ikke til nogens fordel: Det hæmmer G., at hun er lidt langsomDet er moderne, typisk for samtidenHur ligger det till?, hur ligger landet?
Hvordan er det? hvordan forholder det sig? -
9 guld
substantiv1. guldVikten för guld mäts i gram (ibland uns), vikten för ädelstenar mäts däremot i carat (c) (c=0,2 gram)
Guldets vægt måles i gram (af og til 'ounce'), ædelstenes vægt måles derimod i carat (c)
2. guldmedalje3. penge (hverdagssprog/slang)guldmynt; guldsalt; guldsand; guldtråd
guldmønt; guldsalt; guldsand (sand med guldkorn); guldtråd
Have et hjerte af guld, være venlig/hjælpsom/storsindet/trofast
Love nogen guld og grønne skove, rigdom og lykke
Vara guld värd, vara värd sin vikt i guld
Være guld værd, være enestående dygtig (nyttig)
Alt er ikke så fint (smukt, flot) som det ser ud
-
10 guld
substantiv1. guldVikten för guld mäts i gram (ibland uns), vikten för ädelstenar mäts däremot i carat (c) (c=0,2 gram)
Guldets vægt måles i gram (af og til 'ounce'), ædelstenes vægt måles derimod i carat (c)2. guldmedalje3. penge (hverdagssprog/slang)Sammensatte udtryk:guldmynt; guldsalt; guldtråd
guldmønt; guldsalt; guldtrådSærlige udtryk:Have et hjerte af guld, være venlig/hjælpsom/storsindet/trofastLove nogen guld og grønne skove, rigdom og lykkeVara guld värd, vara värd sin vikt i guld
Være guld værd, være enestående dygtig (nyttig)Alt er ikke så fint (smukt, flot) som det ser ud -
11 syn
substantiv1. syn, det at kunne se, evnen til at kunne begribe/forestille sig nogetMiste synet, blive blind
Mannen hade varit förvunnen i flera år, men hustrun såg honom ofta för sin inre syn
Manden havde været forsvundet i flere år, men hustruen så ham ofte for sit indre syn
2. noget man ser, synsindtryk4. ansigt (hverdagssprog/slang)5. synsforretning, besigtelse, grundig undersøgelseVi gratulerar till det nya huset! - Tack, vill ni gå husesyn? - Gärna!
Vi ønsker til lykke med det nye hus! - Tak, vil I se det hele? - Ja, gerne!
Vise noget meget tydeligt, udgøre et synligt bevis
Se i syne, se syner
Se syner, bilde sig noget ind
Det så ikke godt ud, det så forfærdeligt ud
En vanlig syn, en ovanlig syn
Noget som man ser ofte, noget som man ser sjældent
For sit indre syn (i fantasien, i tanken)
For syns skyld, for at det skal se godt ud
-
12 syn
substantiv1. syn, evnen til at kunne begribe/forestille sig noget/se for sig m.m.Mannen hade varit förvunnen i flera år, men hustrun såg honom ofta för sin inre syn
Manden havde været forsvundet i flere år, men hustruen så ham ofte for sit indre syn2. noget man ser, evnen til at kunne se (fx lys), synsindtrykMiste synet, blive blind4. ansigt (hverdagssprog/slang)5. synsforretning, besigtelse, grundig undersøgelseVi gratulerar till det nya huset! - Tack, vill ni gå husesyn? - Gärna!
Vi ønsker til lykke med det nye hus! - Tak, vil I se det hele? - Ja, gerne!Særlige udtryk:Vise noget meget tydeligt, udgøre et synligt bevisSe i syne, se syner
Se syner, bilde sig noget indDet så ikke godt ud, det så forfærdeligt udEn vanlig syn, en ovanlig syn
Noget som man ser ofte, noget som man ser sjældentFor sit indre syn (i fantasien, i tanken)For syns skyld, for at det skal se godt ud -
13 hörn
substantiv1. hjørne hvor to vægge/to linjer skærer hinandenHar ni ingen teve? - Jo, jo, men den står därborta i hörnet, vi tittar inte så mycket på teve
Har I ikke noget fjernsyn? - Joda, men det står derhenne i hjørnet, vi ser ikke så meget fjernsynSærlige udtryk:DøVara med på ett hörn: Kan jag vara med (slinka med) på ett hörn?
Være med (deltage): Er der plads til mig osse? -
14 ljus
I substantiv1. lys, dagslys2. lyskilde, belysningSläck ljuset i badrummet är du snäll!
Vær sød og sluk lyset i badeværelset!
3. lys, noget man kan tænde (fx stearinlys)4. lyst hovedG. er ikke just noget lys
dagsljus; dimljus; skymningsljus
dagslys; tågelys; skumringslys
julgransljus; vaxljus; värmeljus
juletræslys; vokslys; fyrfadslys
Få grønt lys, få tilladelse til at starte noget
Føre nogen bag lyset, bilde nogen noget ind
Kaste lys over noget, skabe klarhed i en sag
II adjektivSe lyset for enden af tunnelen, se en ende på problemerne
1. lys, klar, gennemsigtigDet är ljust längre på kvällarna i juni, juli (på sommaren)
En stor och kraftig person kan ha en ljus röst, medans en liten och tunn person kan ha en mörk röst
En stor og kraftig person kan ha' en lys stemme, mens en lille og tynd person kan ha' en mørk stemme
3. glad, håbefuldSe positivt på livet, være positiv
-
15 om
about, for, if, in, on, over, per, whether, whether... or* * *I. præpa) ( rundt om) round ( fx go round the corner; it is just round the corner; sit down round the table; with a blanket round her), about (fx with a shawl about her shoulders; with a sash about her waist); b) ( angående) about,(mere præcist el. udtømmende) of ( fx a book about gardening; a story about dogs; he told us the story of his life; what are you talking about (el. of)? have you ever heard of Clive? what have you heard about him?);( om saglig, grundig redegørelse) on ( fx a book on gardening; my opinion on free trade; he gave lectures on economics);( på grund af) over ( fx a dispute over the ownership; fall out (, quarrel) over money; haggle over pennies);c) ( for at få, opnå) for ( fx fight for something, ask for something); d) ( tiden når noget sker) in ( fx in the evening (, afternoon, morning); in (the) summer (, winter)),( foran dages navne) on ( fx we left on Monday at 7.30);[ om søndagen] on the Sunday,( hver søndag) on Sundays;[ mødet blev fastsat til om søndagen] the meeting was fixed for (the) Sunday;e) ( efter forløbet af) in;[ om to dage] in two days;f) (pr.) a ( fx once a month, £200 a year);g) [ Udtryk][ andre tilfælde:][ det er mig meget om at gøre] I am very keen on it;[ det er mig meget om at gøre at du ser det] I am very anxious that you should see it (el. for you to see it);[ nu er det om at finde ham] now the great thing is to find him;[ lad mig om det] leave that to me;[ det må han om, ham om det] that is up to him, that is his look-out;[ der har været flere om det] it is the work of several persons;[ han var 3 timer om det] it took him 3 hours (to do it), he was 3 hours doing it,[ være om sig]( aktiv) be up and doing,( foretagsom) be a go-getter,( egoistisk) have an eye to the main chance; look after number one;[ de måtte være to mand om ét tæppe] one blanket had to do for two men.II. adv( omkring) about, round, around,(cf omkring);( omkuld) down, over ( fx fall down (el. over));[ en park med en mur om] a park surrounded by a wall; a park with a wall all around (el. round it);[ løbe om] run about, run around,(am) run around.III. conj( betingende) if ( fx do it if you dare; if necessary; if possible);( spørgende) if,(mere F) whether ( fx he asked if (el. whether) you were at home);[om ( end)]( indrømmende) (even) if, (even) though,F albeit;(se også III. selv);[ i udbrud:][ om han var!] you bet he was! I should say he was![ om jeg gør!]( også) rather![ om jeg vil] will I! won't I just![ andre forbindelser:][om... eller] whether... or ( fx I don't care whether you like it or not);[ om end] although,F albeit;[ om ikke for andet, så for at] if (it was) only to ( fx I will do it, if only to annoy him);[ om ikke... så dog] (even) if not... at any rate ( fx (even) if they are not wealthy, at any rate they are very well off);[ som om] as if, as though;[ om så](= selv om) (even) if, even though;[ om det så er hans fjender] his very enemies, even his enemies;[ om der så er aldrig så mange] no matter how many there are;[ om så var] if so,F if such were the case;[om (nu) så var?] what if it is (, if he does, etc)?T so what?[ om så skal være] if necessary;[ om jeg så må sige] so to speak,( mere litterært) as it were. -
16 tycka
verbum1. mene, anse, synesJeg synes (mener), at det lyder fornuftigtFor resten synes jeg, at du arbejder for meget2. tro at man hører/ser nogetHun syntes, at hun hørte børnenes stemmerVi kan ta rast nu, om ni tycker!
Hvis I ønsker det (synes det), så kan vi holde en pause!Særlige udtryk:Tycka bra om, tycka illa om
Kunne lide, ikke kunne lideTage ilde op, være utilfreds medVad tycks?
Hvad mener (synes) du (I)? -
17 vind
I substantiv1. vind, blæst2. loft3. vinde, drejelig anordning til at vikle fx snøre eller tovværk op omkring (maritim)frånlandsvind; sunnanvind; ökenvind
fralandsvind, søndenvind; ørkenvind
Få vind i sejlene, have medvind, have fremgang, lykkes
Fornemme hvad vej vinden blæser, før man selv tager stilling
Vende kappen efter vinden, tilpasse sig fordi man vil have fordele
På bedste beskub, uden styring (tilsyn)
Kör i vind (gör så)!
O.K., okej!
II adjektivDer blæser nye vinde, der lyder nye toner, der sker forandringer
1. vind, skæv -
18 vind
I substantiv1. vind, blæst2. vinde, drejelig anordning til at vikle fx snøre eller tovværk op omkring (maritim, marine m.m.)Sammensatte udtryk:frånlandsvind; sunnanvind; ökenvind
fralandsvind, søndenvind; ørkenvindSærlige udtryk:Få vind i sejlene, have medvind, have fremgang, lykkesFornemme hvad vej vinden blæser, før man selv tager stillingVende kappen efter vinden, tilpasse sig fordi man vil have fordelePå bedste beskub, uden styring (tilsyn)Kör i vind (gör så)!
O.K., okej!Der blæser nye vinde, der lyder nye toner, der sker forandringerII adjektiv1. vind, skævIII substantiv1. loftSammensatte udtryk:kyrkvind; scenvind; solvind
kikrekloft; sceneloft; solloft -
19 tid
substantiv1. tid, tidsrumTid är pengar, brukar man säga!
Tid er penge, plejer man at sige!
3. del af tid4. mængde tid5. tidligere tid, tid der har væretTrække tiden ud, trække i langdrag
Forlade denne verden, dø
Holde tiden, ikke komme for sent, ikke være klar til tiden
Se tiden an, vente og se hvordan tingene udvikler sig
Ta sig tid; Ta god tid på sig
Tage sig tid til at gøre noget, selvom man har meget andet at lave; Tage sig god tid, gøre tingene langsomt
Være forud for sin tid, starte med noget før alle andre
Det är (var) på tiden!
Det er (var) på tide, endelig!
Moderne, tilpasset tidens krav
Med tiden, så småningom
Med tiden, efterhånden, lidt efter lidt
Nu, for tiden
I mellemtiden, samtidigt
Över tiden, över tid
-
20 tid
substantiv1. tid, tidsrumTid är pengar, brukar man säga!
Tid er penge, plejer man at sige!3. del af tid4. mængde tid5. tidligere tid, tid der har væretSærlige udtryk:Trække tiden ud, trække i langdragForlade denne verden, døHolde tiden, ikke komme for sent, ikke være klar til tidenSe tiden an, vente og se hvordan tingene udvikler sigTa sig tid; Ta god tid på sig
Tage sig tid til at gøre noget, selvom man har meget andet at lave; Tage sig god tid, gøre tingene langsomtVære forud for sin tid, starte med noget før alle andreDet är (var) på tiden!
Det er (var) på tide, endelig!Moderne, tilpasset tidens kravMed tiden, så småningom
Med tiden, efterhånden, lidt efter lidtNu, for tidenI mellemtiden, samtidigtÖver tiden, över tid
Fint!, Udmærket! m.m.
- 1
- 2
См. также в других словарях:
§ 49. Komma eller ikke komma — (1) HOVEDREGEL: FAST SLUTKOMMA, VALGFRIT STARTKOMMA Der skal normalt altid sættes slutkomma efter en ledsætning (se dog punkt 2.b og punkt 6 nedenfor), hvorimod det som hovedregel er valgfrit om man også vil sætte startkomma foran ledsætningen… … Dansk ordbog
Red Hat — Linux er en af de mest populære Linux distributioner, og er mest populær i USA. Den fremstilles af Red Hat, Inc (kendes på aktieindekset Nasdaq som RHAT). Det er en af de midaldrende Linux distributioner; version 1.0 blev udgivet i 1994. Den er… … Danske encyklopædi
Katze — 1. A Kât luckat efter a Könnang. (Nordfries.) – Johansen, 57. Eine Katze lugt, sieht nach einem Könige. 2. Ain katz vnd ain muz, zwen han in aim huz, ain alt man vnd ain iung wib belibent selten an kib. – Reinmar d.A., 1200. 3. Alle (alte) Katten … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Tidselsommerfuglen — er den mest udbredte dagsommerfugl i verden. Kun på Antarktis og i Sydamerika mangler den. Sommerfuglen overvintrer ikke i Danmark, men kommer hertil i forsommeren fra Nordafrika og Mellemøsten. Antallet af tidselsommerfugle i Danmark varierer… … Danske encyklopædi
Differences between Norwegian Bokmål and Standard Danish — Danish and Norwegian Bokmål (the most common standard form of written Norwegian) are very similar languages, but differences between them do exist. The languages are mutually intelligible, with the primary differences being in pronunciation and… … Wikipedia
Gregorianske kalender — Den gregorianske kalender er den almindelige danske kalender som vi bruger til at holde styr på hvilken dato det er i løbet af året. At lave en kalender der præcis dækker et år, giver lidt problemer, da det tropiske år er ikke på 365 døgn, men på … Danske encyklopædi
Pferd — (s. ⇨ Ross). 1. A blind Ferd trefft gleich (gerade) in Grüb herein. (Jüd. deutsch. Warschau.) 2. Alte Pferde achten der Peitsche nicht. Lat.: Psittacus senex ferulam negligit. (Gaal, 926.) 3. Alte Pferde gehen nicht durch. Holl.: Het hollen is… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Mann — 1. A blind man may perchance hit the mark. – Tauben und Hühner Zeitung (Berlin 1862), Nr. 6, S. 46. 2. A Mann a Wort oder a Hundsfott. (Ulm.) 3. A Mann wie a Maus ün a Weib wie a Haus is noch nit gleich. (Jüd. deutsch. Warschau.) Will sagen, dass … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Wissen — 1. A Niada woas, wou n da Schuig druckt. (Steiermark.) – Firmenich, II, 765, 21. Ein jeder weiss, wo ihn der Schuh drückt. 2. Ach gott, wie gerne ich wissen wolt, wem ich auf erden vertrawen solt. Wenn einer zu mir spricht: Gott grüsse dich! so… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Stævningsskov — Stævningsskoven er den tidligst kendte form for skovdrift i Danmark. Den kan spores tilbage til jægerstenalderen og i andre dele af Europa endnu længere tilbage. Stævningsskove er kendetegnet ved at være meget artsrige, i gennemsnit findes der i… … Danske encyklopædi
Auge — 1. Ab Auge, ab Herz. (Luzern.) 2. Als das aug erfüllet, so ist dem bauch genug gethan. – Henisch, 152. 3. An den Augen sieht man, was einer ist und was er kann. 4. An den augen tevblein vnd in den hertzen tevflein. – Trymberg, Renner, um das Jahr … Deutsches Sprichwörter-Lexikon